EU gir grønt lys til fornybar energi

For øyeblikket er tiltakene som EU har innført fortsatt hovedsakelig for å håndtere den kortsiktige energikrisen, og den langsiktige effektive garantien for energiforsyning er ikke klar.

For å diversifisere energiforsyningen vil EU fremskynde økningen i andelen innenlandsk fornybar energi og redusere avhengigheten av importert fossilt brensel, ifølge et midlertidig nødpolitisk forslag utstedt av EU-kommisjonen. Spesifikke tiltak vil omfatte midlertidig lempelse av miljøkravene for bygging av fornybare energianlegg, effektivisering av godkjenningsprosedyrer og fastsettelse av maksimale godkjenningstider. Imidlertid mener industrien generelt at de nåværende tiltakene som EU har innført fortsatt hovedsakelig er for å håndtere den kortsiktige energikrisen, og den langsiktige effektive garantien for energiforsyning er ikke klar.

Forenkle forvaltningsprosessen for fornybar energi

EU-kommisjonen sier lange og komplekse reguleringsprosesser har vært en stor hindring for utviklingen av fornybar energi og relatert infrastruktur i Europa. Tilbake i mai foreslo EU-kommisjonen i sin energiplan å strømlinjeforme godkjenningsprosessen for ren energiprosjekter; I oktober utstedte Det europeiske råd også en oppfordring til land om å fremskynde utplasseringen av prosjekter for fornybar energi. Forverrede forhold i det europeiske energimarkedet har imidlertid tvunget kommisjonen til å gå videre med nødforslaget.

Beredskapsforslagene er forstått å være rettet mot solenergi, eksisterende fornybare kraftverk og varmepumper. I solenergisektoren vil nødforslaget fremskynde prosjekter for å installere fotovoltaisk utstyr på menneskeskapte anlegg. Det vil ikke lenger kreves miljøvurderinger for slike prosjekter, med en maksimal godkjenningstid på én måned for installasjon av solcellepaneler, understøttende energilagre og nettforbindelser.

Samtidig vil EU ytterligere forenkle godkjenningsprosessen for ettermontering av eksisterende fornybar energiprosjekter til maksimalt seks måneder. Ettermonteringsprosjektet vil også få en mer forenklet nettilknytningsprosedyre dersom inkrementell produksjon ikke overstiger 15 % av opprinnelig kapasitet.

I tillegg sa kommisjonen at den ville gi en maksimal godkjenningsperiode på tre måneder for varmepumper, en viktig teknologi for fornybar energi kjøling og oppvarming, og en enklere godkjenningsprosess for mindre varmepumpeprosjekter.

Ifølge kommisjonen vil utviklingen av fornybar energi bidra til å redusere EUs avhengighet av fossilt brensel, til fordel for nøkkelsektorer som elektrisitet, kjøling, industri og transport, mens de fallende kostnadene for fornybar energi vil bidra til å redusere energikostnadene i Europa. Bestemmelsene i nødforslaget er foreløpig satt til å gjelde i ett år.

Utløste miljøkontrovers

Kommisjonens forslag blir av industrien sett på som en klar fordel for fornybar. Frans Timmermans, EUs klimasjef, sa at forslaget var nok et skritt for å få fart på EUs grønne omstilling og takle energikrisen. "EU har vært i stand til å øke sitt 2030-mål for utvikling av fornybar energi fra 55 % til 57 %." sa han.

Som Reuters tidligere rapporterte, er europeiske fornybar energiprosjekter ofte sterkt forsinket på grunn av økologiske røde linjer i europeiske land og motstand fra lokale innbyggere. Mange land klarer ikke å nå sine mål for utvikling av fornybar energi. I Hellas, for eksempel, kan den gjennomsnittlige godkjenningsperioden for vindkraftprosjekter gitt av den greske vindenergiforeningen til og med nå mer enn 8 år. Tidligere har European Wind Energy Association gjentatte ganger oppfordret EU-land til å fremskynde godkjenningen av fornybar energiprosjekter, ellers vil det være vanskelig for EU å nå sine vindkraftinstallasjonsmål.

Det er verdt å merke seg at forslaget også peker på at klassifiseringen av fornybare kraftverk «over allmenn interesse» innebærer at godkjenning av fornybare energiprosjekter vil bli gjenstand for en mer forenklet miljøvurderingsprosess, som i stor grad unngår risiko for prosjektutvikling. forårsaket av fugleøkologi og habitatbeskyttelse.

Uttrykket utløste imidlertid protester fra miljøgrupper over hele Europa. EEB, Europas største miljøgruppe, sa i en uttalelse at selv om Europa bør gå videre med installasjoner for fornybar energi så raskt som mulig, bør det ikke gå på bekostning av miljøkrav, et grep som vil skape juridisk usikkerhet og risikere motstand hos lokale nivå. Bankwatch Network, en annen europeisk miljøgruppe, sa at Europa burde prioritere bruken av ledige hustak for solcellepaneler fremfor miljøutfordringer. Hvis forslaget går gjennom, vil Europa stå overfor ytterligere risiko for miljøskader.

Langsiktige løsninger er påtrengende

Til tross for striden ser industrien det som EUs innsats å bygge ut fornybar energi så raskt som mulig. Så langt opplever Europa sin verste inflasjonskrise siden andre verdenskrig, ifølge en ny rapport fra klimatenketankene E3G og Ember. Statistikk viser at energikostnadene i Europa steg 40,8 % i september fra året før, og inflasjonen i energisektoren driver inflasjonen i den bredere økonomien.

I denne sammenheng har fornybar energiproduksjon blitt hovedverktøyet for å dempe inflasjonen i Europa. Mellom mars og september utgjorde fornybar energi 24 prosent av EUs strømforsyning, en rekordhøy, ifølge data samlet av E3G og Ember. Økningen i fornybar kraftproduksjon har spart EU for mer enn 99 milliarder euro i energikostnader sammenlignet med å bruke importert gass.

Til tross for den enestående ytelsen til fornybar energiproduksjon, kommer EUs eksisterende respons langt under det som er nødvendig for å redusere avhengigheten av importert fossilt brensel ytterligere. De siste månedene har EU satt i gang en rekke nødplaner for å håndtere en økende energiforsyningskrise. På den ene siden har EU-landene økt hastigheten på «gasshamstring» betydelig. På den annen side har mange EUs medlemsland innført en rekke økonomiske støttetiltak for å hjelpe innbyggerne med å redusere energikostnadene, med en total skala på hundrevis av milliarder euro, inkludert nøkkeltiltak som subsidier til oppvarming av boliger.

På dette bakteppet advarte tenketankene om at de økende utgiftene fra EUs regjeringer for å takle energikrisen tydeligvis ikke var bærekraftig, og at europeiske land snarest bør komme opp med langsiktige energiforsyningsløsninger i møte med høye priser på fossilt brensel.